En ekkel fortelling

Uanstendige betraktninger i grensesnittet mellom 23.og 24. juni

Et kjærlig eventyr

 

Ekle fortellinger er en serie med spennende og underholdende historier, hvor handlingen ikke alltid er logisk, men kan være absurd eller fantastisk. Den utfordrer fantasi og forestillingsevne, men får også leseren til å spørre – Hva er vi, egentlig?

 

Uanstendige betraktninger er et løssluppent eventyr, med erotikk, mytologi og humor, samt en saftig parodi på Ibsen.

 

To unge par drar ut til en øy i skjærgården. De skal grille, drikke øl og feire sankthans på svabergene. To av dem går ned for å bade, men oppdager at klærne deres er blitt stjålet. De lures til å stjele båten til en gruppe håndverkere som har kommet for å øve inn ”Peer Gynt”.

Snart har begge parene mistet klærne, og famler seg gjennom den mørke skogen. De blir forfulgt av murermester Jens Rune, men han finner isteden to damer, anemonene, som forfører han og lurer han opp i boblebadet. Til slutt når de alle fram til det store hvite huset. Handlingen blir stadig mer fantastisk, helt til de våkner opp igjen. De drar fra øya, men snubler inn i en ny drøm, like vanvittig.

 

Nakne troll og sjampanje i blodet – Er det da rart at man mister hodet?

 

105 sider         Veil. Pris kr. 150

 

Boken er tilgjengelig i bokhandler, og kan bestilles gjennom Kolofons nettbutikk.

 

'

 

 

 

 Utdrag fra teksten

 

De slår ned på farten. Øya ligger mørk innenfor. Didrik myser gjennom natten for å finne en landingsplass. Nede i båten romsterer Helene.

-          Finner du noe?

-          Nei!

-          De har sikkert gjemt det. Bare fortsett, så skal jeg - Se, det er visst en bukt der inne.

-          Vær forsiktig.

-          Jada.

Det er en bukt, han ser den tydelig, men ikke noe særlig med detaljer. Han sjekker bakover langsmed stranda. Ingen å se, men de kommer nok. Han styrer inn, slår av på farten.

-          Nå er vi snart inne. Tar du ankeret?

Hun kommer ut, står og anstrenger øynene i mørket.

-          Didrik, det er for mørkt.

-          Neida, nå skal jeg -

Så skjer det, et dunk i bunnen kaster båten i været og slår de to i dekket. Motoren ruser opp. Didrik kravler fram og får slått den av. Det blir stille.

-          Javel ja -

-          Jeg tror visst -

-          Vi står godt oppå et skjær? Jeg skjønner det.

-          Okei - vi -

-          Okei okei okei? Du er faenmeg en tosk, en idiot,  en liten promp av en barneknuller med kriminelle tilbøyeligheter -

-          Ro deg ned.

-          Ro meg ned, ja -

-          Har du funnet klærne?

-          Nei!

-          Vel, vi kan -

-          De er ikke der - hører du det? DE ER IKKE DER!

-          Ikke? Men -

-          Du skjønner hva det betyr?

-          Nåvel - Det er litt av ei suppe -

-          Ja takk -

-          Hør her, Helene, vi må gjøre det beste ut av det -

-          Du har visst bare talent for det verste.

-          Vel, Helene. Det er bare en ting å gjøre.

-          Fortelle det til barnebarna? Min første forbrytelse. Det blir nok spennende.

-          Ja, ikke sant?

-          Didrik, du er gæer'n.

Han begynner å le. Helene vet ikke om hun skal slå eller le - så blir det til at hun gjør det siste. De sitter der, kliss nakne, på en strandet båt som de har stjålet, og ler mens tårene triller.

-          Nei, Helene vi må uti. De kommer snart.

-          Jeg først.

-          Nei -

-          Jo!

Hun går til rekka. Alt ligger på skjeve. Båten rugger på seg, velter over, og hun går i vannet med et plask. Hun kommer opp, harkende og spyttende.

-          Didrik, se!

Hun ligger midt i et lyshav, sirkler av grønn ild omgir henne. Hun plasker med hendene, og det jager flammer fra dem. Et plask til, og lyset velter mot henne. Han kommer som en faun, en mørk profil i ildmørja. De smelter sammen i vannet, ler og kysser hverandre.